Stopp mobbingen av Hanssen – eller – Hvorfor kneble folk som tenker nytt?

De siste dagene har media vært fylt til randen av saker om Bjarne Håkon Hanssen og hans virke som kommunikasjonsrådgiver. Det er så sterkt at noe av det faktisk er mobbing.

Nå er det på tide at noen uttrykker sin støtte til det han har gjort, og gir ham ros for ”a job well done”. I Dataforeningen lever vi av at medlemmer deler sin kompetanse og erfaring med hverandre. Kunnskap er det eneste som vokser – og utvikler seg – når det blir delt, og dermed er dette vinne-vinne både for begge parter.

Kompetansedeling er nettopp det Hanssen har bidratt med i den omtalte saken.  Han har bidratt med sin kompetanse om saksbehandling i statsforvaltningen. Så har han tatt én telefon, fordi han har en formening om hvem som best kan svare på hvor den omtalte saken står i en behandlingssyklus. Hva som er problematisk med det har jeg vanskelig for å forstå.

Er det det at han er tidligere statsråd? Det at han tar med seg sin erfaring inn i en ny setting og anvender den der må da være bra? Det at han viser tilpasnings- og omstillingsevne til nye omgivelser og en ny hverdag er heller ikke feil i mine øyne. Nå er vi opptatt av hvordan han er blitt påvirket av en oppdragsgiver. I neste omgang kan det like gjerne være Hanssen som påvirker oppdragsgiveren. Meningsbrytning begge veier kan ikke være annet enn positivt.

Er det det at han hjelper en oppdragsgiver med å formidle et budskap? I Dataforeningen har vi en rekke tilbud som går på nettopp kommunikasjon. Epost-skolen, Faggruppen Webkommunikasjon og Faggruppen Sosiale Medier er noen eksempler på det. At man bistår andre med å kommunisere bedre er til hjelp for både avsender og mottaker av et budskap.

Er det det at han har skiftet mening i den konkrete saken? Folk skifter mening daglig. Ikke minst er det mange som skifter mening og endrer atferd etter å ha deltatt på våre seminar, fordi de får ny kunnskap og utvikler seg.

Det er i det hele tatt vanskelig å se hva som skulle være kritikkverdig ved Bjarne Håkon Hanssens opptreden i denne saken.

Til slutt – det kommer nå krav om at alle PR-byråer skal offentliggjøre sine kundelister. Det er et tullete forslag. Dataforeningen har gjentatte ganger flagget sin motstand mot EU’s Datalagringsdirektiv(DLD). Vi flagger herved vår motstand mot et norsk ”Kommunikasjonsbransje-overvåkings-register”. I likhet med DLD vil et slikt register ikke løse noen problemer, men føre oss ett skritt nærmere et ”Storebror”-samfunn.

Oppsummert – la oss legge kritikken bak oss. Det er på tide å komme seg ut av agurktid og feriemodus, og se hvordan vi i fellesskap kan få fart på Norge. Dataforeningen har en rekke gode seminartilbud utover høsten. Deltakelse der er bedre bruk av tiden enn mobbing av en avgått statsråd.

Slike jenter det vil gamle Norge ha!

De siste dagene har President Barack Obama ledet en konferanse for unge muslimske entreprenører. Der har bl.a. norske Dilek Ayhan deltatt. Før avreise rakk hun å skrive en svært god og velbalansert kronikk i Aftenposten om integrering. Overskriften var “lønnsomt mangfold”. Poenget er ikke å kvotere inn utlendinger, men å ta i bruk de ressursene som finnes.

Dilek Ayhan LinkedIn profile photo

På tampen av konferansen gjorde Dilek seg ytterligere bemerket ved å være den eneste delegaten som ikke bare fikk håndhilse på President Obama, hun fikk sogar en real bamseklem av presidenten.

.
Nå skapes ikke lønnsomhet i IT-miljøene av kronikker i Aftenposten, møter arrangert av en amerikansk president, eller klemming av samme president. Men Obamas initiativ fortjener ros. Og norske Dilek Ayhans  fremoverlente holdning (bokstavelig talt) er noe av det vi trenger for å se opp og frem. Les kronikken og tenk tanken neste gang du skal rekruttere!

Er du en leder?

På LinkedIn går det for tiden en interessant diskusjon. Trådstarter sier at ”som oftest ansetter ledere underordnede som er yngre enn seg selv…”

I diskusjonstråden kommer det jo også frem at de fleste toppledere er 50+. Sett i lys av dette er det jo ganske naturlig, som trådstarter sier, at disse lederne igjen ansetter underordnede som er yngre enn seg selv. Hadde de kun ansatt jevngamle eller eldre underordnede ville man jo endt opp med en ledergruppe bestående av pensjonister….

Diskusjonen er innom mange aspekter; ledertyper, ansettelser, kompetanse, erfaring osv, men det jeg biter meg litt fast i er spørsmålet jeg stiller meg selv;
”Hvordan vet man at man ansetter en leder i en lederrolle?”

Jeg tror ikke jeg er alene når jeg sier at jeg har møtt noen få dyktige ledere, mange som akkurat gjør jobben og mange som er direkte dårlige.
Er Norge dårligere på lederutdanning enn resten av verden?
Financial Times har en oversikt over de 100 beste MBA universitetene og Norge har ingen universitet representert på denne listen…?
Samtidig må jeg jo spørre; av alle suksesshistorier i Norge opp gjennom årene, hvor mange av gründerne/lederne har utdannelse innen ledelse, for ikke å snakke om en MBA?

Jeg tror ikke dyktige ledere vokser på trær. Man kan helt sikkert ”produsere” mange ledere  gjennom diverse lederutdanninger, men får man da topplederen? Lederen som motiverer, engasjerer og får sine ”undersåtter” til å prestere maksimalt i forhold til sine evner?

Jeg vil hevde at det er mange bedrifter i Norges langstrakte land som har potensial som går langt over det de realiserer. Er det lederen som er flaskehalsen, styret, de ansatte eller andre faktorer?

Den eksepsjonelt dyktige lederen kan sikkert beskrives på mange måter, men jeg skal driste meg til å gi noen stikkord;
Selvinnsikt, trygghet (både som person og på egne evner), empati, pedagogiske evner, beslutningsevne, evnen til å ta tøffe avgjørelser og, ikke minst, stå for disse, evnen til å motivere sine omgivelser, evnen til å lytte.

Kanskje alle ledere i Norge burde få en gro-dag? En dag hvor de lener seg tilbake og betrakter seg selv utenfra.
Som leder skal man være klar over at man påvirker andre mennesker hver dag, både på et profesjonelt plan men også et personlig plan.

Man har ganske stort ansvar og det kalles ikke bare bunnlinje.

Sosiale Medier – NettverksByggeHjelpen

Dataforeningens Landsmøte er bare noen dager unna, og der skal vi vedta ny strategi for perioden 2010-2015. For å treffe riktig gjennomførte vi en rekke markedsundersøkelser i fjor høst. Det interessante var at uansett hvem vi spurte, så svarte alle at det beste vi kunne tilby er “kompetanse og nettverk”. Det var knappest noen forskjell i forhold til alder, bosted, utdannelse eller annen bakgrunn.
Vi vil fortsatt ha fokus på å levere nettopp det. Våre seminar og møter er proppfulle av kunnskap, og utnytter du tiden riktig, kan du også utvide ditt nettverk ved at du treffer nye kontakter her.

I tillegg til våre fysiske møteplasser er vi nå misjonærer for sosiale medier. Vi ser at flere og flere tar i bruk sosiale medier på forskjellig vis. Høsten 2009 gjennomførte vi undersøkelsen om “Norske virksomheters bruk av sosiale medier“, og denne ble oppdatert et halvt år etter, i mnd-skiftet februar/mars i år. Rapporten fra oppdateringen viser at økningen i virksomhetenes bruk bare fortsetter.

DND Sosiale Media

Det alene er ikke årsaken til å ha en “fan-side” på Facebook, eller en gruppe på LinkedIn. Det å herme etter noe “alle andre” gjør er sjelden god strategi. Den riktige årsaken er at sosiale medier hjelper deg til å bygge nettverk – selv når du ikke kan være fysisk tilstede. Dersom du melder deg når andre har et spørsmål, eller uoppfordret legger ut tips og linker til dine kontakter, så vil du i løpet av kort tid bygge et solid nettverk i disse mediene.

Amerikaneren Bob Burg har formulert “Den gyldne regel” som oversatt lyder “Gitt at alt annet er likt – så foretrekker vi å gjøre forretning med dem vi kjenner, liker og stoler på”. ‘Gjøre forretning med’ kan også være å ansette, anbefale til en stilling, å leie lokaler av en annen, leie ut lokaler, og forskjellige former for partnerskap – i tillegg til vanlig kjøp og salg.

Når du er synlig i sosiale medier så føler de andre at de blir kjent med deg, når du bidrar vil de like deg, og etterhvert føle at du er en de kan stole på. “..kjenner, liker og stoler på”. Så enkelt.
I skrivende stund er det flyproblemer p.g.a. en askesky. SAS bruker nå aktivt sin konto på Facebook til å oppdatere passasjerer over hele verden over hva som skjer, og hvilke tilbud som finnes. Det viser bare en av mange kreative måter å bruke sosiale medier på.

Trenger IT-profesjonelle Yrkestitler?

I de fleste bransjer finnes det standarder som sier noe om hvilket kunnskapsområde og kompetansenivå en yrkesutøver har. Du ville antagelig kvie deg for å la en håndverker uten mesterbrev være byggmester for det nye huset ditt. Likevel kjøper norske virksomheter IT-kompetanse for milliarder uten at det stilles formelle krav til dokumentasjon av kompetansen hos IT-fagfolkene.

Alle virksomheter med respekt for seg selv kartlegger kunnskapsnivå – også innenfor IT. Samtidig lages det planer for nødvendig utvikling av denne kompetansen. I en hard, internasjonal konkurranse med krav til innovasjonsevne, er oppdatert og velutviklet IT-kompetanse en forutsetning for å lykkes i så vel næringsliv som i offentlig forvaltning. Det skjer bl.a. i medarbeidersamtaler hvor det legges planer for hvordan de ansatte skal utvikles ut fra eget så vel som virksomhetens behov. Det er kanskje på tide at vi snakker et felles språk og får en standard som grunnlag for definisjon, kategorisering, presentasjon og ikke minst utvikling av denne kompetansen?

DND

De Europeiske dataforeningene, med Dataforeningen blant pådriverne, har sammen utviklet et rammeverk som inneholder 21 titler for IT- profesjonelle og samtidig beskriver hvilket utdannings- og erfaringsnivå som ligger bak hver tittel. På denne måten ønsker man å etablere en felles europeisk standard for IT-profesjonelle yrker i et åpent Europa med gode muligheter for både å leie inn og leie ut IT-kompetanse. Ettersom kompetanse er en kritisk faktor i alle faser av et utviklingsprosjekt, er det helt nødvendig at denne faktisk er målbar.

EUCIP Sertifisering i Norge

Sammen har de europeiske dataforeningene også etablert en sertifiseringsordning, EUCIP (European Certification of IT Professionals) som gir en mulighet til å sammenligne epler og epler når man søker etter – eller tilbyr profesjonell IT-utvikling.

Trenger vi en slik sertifiseringsordning – for å rydde opp i bransjen og gi arbeidsgiver og kunder et bevis på hva vi står for?